Kaffepraten som hjelper parforholdet
Forskerne har konkludert: Det dere trenger for å dempe stress, er en kaffekopp, noen få minutter – og evnen til å lytte.
Noen ganger blir det for mye. Det koker på jobben, det koker på trikken og det koker i hodet. Og når stresset strammer grepet, går det fort ut over stemningen hjemme.
Dette har paret som sitter foran meg kjent på lenge. Hun kjenner presset fra alle kanter, og trenger en som kan lytte og forstå.
Men det passer liksom aldri å ta de pratene.
Han rister litt på hodet når han nevner det ferskeste eksempelet:
– Når jeg er på butikken med handlekurven i den ene hånda, en unge på armen og en unge til i den andre i hånda, og den siste der attpåtil maser om godteri, så blir det for mye for meg når du også ringer og skal snakke om ting og tang midt oppi alt det andre som skjer. Det blir bare mas og kjas for meg. Jeg orker ikke det der!
Kvinnen snur seg mot ham, matt og sliten.
– Ok, så du er ikke interessert i meg da?
Når lunta blir kortere
Disse to er ikke alene.
Det er mange som kjenner at lunta er blitt for kort. Som merker at spisse kommentarer kommer litt for ofte, at små irritasjoner får prege stemningen, at kjøkkenskuffer smelles litt for hardt igjen.
Hvordan ble det slik?
Stress er blodig alvor. Det kan ikke bare ødelegge helsa. Det kan også ødelegge parforhold.
Men det finnes noen par der ute som opplever det motsatte – at parforholdet er det som beskytter dem mot stresset utenfra.
Hva er det disse parene gjør?
Det ville psykologen og forskeren John Gottman finne svar på.
Hans team analyserte observasjoner av over tre tusen par, og fant et mønster som pekte seg ut. Parene som taklet stress best, hadde noe viktig felles:
De tok seg jevnlig tid til å lytte til hverandres bekymringer, uten at de nødvendigvis løste problemene der og da. Disse pratene ga dem en følelse av å være på lag, at de forstår mer av hverandre.
Tre punkter dere kan følge sammen
Dette enkle grepet hadde en så positiv effekt på parforholdet, at Gottman tok det inn som et fast element i parkursene han utviklet. Der formidler han metoden «Stressdempende samtale» omtrent slik:
Sett av 10-15 minutter til en prat i løpet av døgnet.
Spør hverandre om hva dere tenker mye på om dagen.
Bare lytt til hverandres svar, ikke prøv å foreslå løsninger.
Det er det hele! Nå er dere ferdige.
Gjør dette så mange dager i uka som mulig, og se hva som skjer over tid.
Og joda, jeg ser det: Dette kan lett framstå som et skrekkscenario for den som allerede er lei av den andres klaging.
«Hei kjære, la oss ta en runde med klaging og syting! Kjør på med alle bekymringene du har, og så skal jeg bare høre godt etter».
Til deg som aller helst vil slippe sånne prater, som misliker å høre på problemer uten å foreslå løsninger, eller tenker at denne metoden blir for lettvint: Ta en kjapp kost/nytte-analyse før du scoller deg videre til noe annet, og vurdér å gi dette en sjanse.
Kostnaden er at dere må finne litt tid og sette dere ned. Nytten kommer jeg straks tilbake til. Kall det gjerne en innsjekk eller en kaffepause. Poenget her er kun å lytte empatisk og være en støttende partner, uten å avbryte med kritiske spørsmål.
Snarveien til å forstå hverandre bedre
Og så kommer vi til nytteverdien, som kan være langt større enn du kanskje tror.
Jo mer dere lytter til partnerens tanker, jo mer dere vet om hvordan den andre tenker. Effekten av dette over tid er at det blir lettere å forstå hverandres reaksjoner og tolke hverandre i beste mening når det koker.
Men slike samtaler har også effekt der og da: når du lytter til partneren din uten å avbryte med innvendinger eller løsningsforslag, så demper dette i seg selv noe av stresset den andre bærer på.
Det er derfor forskerne kaller dette opplegget for stressdempende samtaler.
Paret i terapirommet hadde mye stress og bekymringer.
Men de hadde sluttet å dele disse tankene med hverandre, fordi de ofte ble tolket som mas eller klaging. Dermed piplet stresset i stedet ut som irritasjon, gretne svar eller mutt taushet.
Til slutt bestemte paret seg for å prøve forskerens metode – den stressdempende samtalen. De kalte den «kaffeprat», fant et lite kvarter hver dag, og sjekket inn i hverandres tankebobler. Først delte den ene sine stresstanker, mens den andre lyttet. Så byttet de på.
Tilbake i terapirommet uka etter forteller kvinnen om effekten.
Konklusjonen er tydelig: De har kommet nærmere hverandre.
– Det føles så godt å bli spurt om hvordan jeg har det. Da får jeg faktisk lyst til å spørre tilbake!